Henrik Wergeland (1808-1845) skrev tjue år
gammel tragedien "Sinclars Død" (1828) (Wikipedia)
(Ifølge søsteren Camilla (Collett) er bildet over det eneste
bildet av Wergeland som virkelig lignet ham.) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
"Faktabøker", romaner, drama,
lyrikk og artikler
Web:
Geir Neverdal (lektor/cand.philol) - Sel Historielag
|
|
|
|
Bakgrunn -
Slaget -
Myter? -
Betydning -
Gjenstander -
Litteratur -
Skottland
-
Program2012 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Innhold på
denne siden: |
|
|
|
|
|
|
"Faktabøker" - Romaner -
Drama - Artikler etc. |
Lyrikk |
|
|
|
|
|
|
Enevold Kruse
Niels Pedersen Slange
Knud Lyne Rahbek
Henrik Wergeland
Andreas Faye
Johan Storm Wang
Hans Peter
Schnitler Krag
Christian Martin
Monsen
Thomas Michell
Andreas Austlid
Henrik August Angell
Rudolf Vilhelm Muus
Ivar Kleiven
Kjell Olsson Bondevik |
Palle
Lauring
Syver Bakken
Ørnulf Hodne
Rasch-Eng
Per A. Holst
Per Ottesen
James Miller
Sjur Lonbakken
Årbok for
Dølaringen
Årbok for Gudbrandsdalen
|
Den eldste?
visa Edvard Storm
Zinklars vise
Henrik Wergeland
Norges Fjelde
Magnus B.
Landstad
Prillar-Guri
Hans Nyhus
Konkurransedikt
Pål
Kluften Tore
Ørjasæter Gustav Rusten
Bjarne
Fredriksen
Til OTTA på
100-års-dagen
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Det som
skjedde i Kringen har inspirert en rekke forfattere,
folkeminnegranskere og historikere
En lang
rekke bøker er skrevet med bakgrunn i denne
tildragelsen.
Lyrikk/Viser hvor Pillarguri og Kringen er viktige
elementer skrives både på 17- 18- 19- og
20-hundretallet. Artikler og avhandlinger likeså.
Nedenfor
nevnes noen av dem:
|
|
|
|
|
|
"Faktabøker"
- Romaner - Drama - Artikler etc. |
|
|
|
|
|
Enevold Kruse (1554-1621)
Dansk adelsmann og norsk
riksstattholder (1608-1618). Les mer i
Dansk
biografisk Lexikon
De (fleste?)
overlevende fra slaget i Kringen ble ført til Akershus.
Kruses
rapport om det som skjedde i Kringen ble nedtegnet
samme år - og er den tidligste skriftlige kilden vi
kjenner til. |
Akershus (Wikipedia) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Niels Pedersen Slange
(26. juli 1656 - 21. juli 1737) var en dansk kancelliembedsmand og historiker.
Krag
referere flere ganger til Slange - det vil slik være
av interesse å se hva som måtte stå om Kringen - f. eks.
i hans historiske verk om Christian IV
(Mer om
dette kommer senere) |
Niels Pedersen Slange (Wikipedia) |
|
|
|
|
|
1811
Knud Lyne Rahbek (1760-1830):
”Skottekrigen
eller Bondebryllupet i Gudbrandsdalen.”
Kan leses på
nettet (Google Books)
|
Knud Lyne Rahbek (Wikipedia) |
|
|
|
|
|
1828
Henrik Wergeland:
"Sinclars Død" (kan leses på nettet):
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6 |
Henrik Wergeland (Wikipedia) |
|
|
|
|
|
Andreas
Faye (1802-1869): "Norske
Sagn" (1833)
|
"Norges første folklorist"
(Wikipedia) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Johan
Storm Wang: ”Skottertoget eller Slaget ved Kringen 2
Dele, Christiania 1836 og 1837.
Kan leses på
nettet:
Bibsys
Johan Storm Wang - prestesønn fra Vågå. I Vågå - sagt og
skrivi gjennom ti'in, Årgang 15 - 2008
http://www.tekstforlaget.no/AAA2003.pdf
Johan S. Wang: «Skottertoget» 1-2, Chra. 1836-37.
|
|
|
|
|
|
|
1838
Hans Peter
Schnitler Krag (1794-1855)
"Sagn, samlede i Gudbrandsdalen om slaget ved Kringlen
den 26de august 1612, og udgivne i forbindelse med hvad
historien beretter om denne tildragelse"
I 1830-42
var han sogneprest i Vågå, der han etablerte og ledet en
høyere almueskole med sommerkurs for lærere (1835), og
ble kjent som Vågåpresten. I 1838 ga han ut
"Sagn, samlede i Gudbrandsdalen om slaget ved Kringlen
den 26de august 1612, og udgivne i forbindelse med hvad
historien beretter om denne tildragelse" |
Statue av
Krag i
Røyrvik, reist 1976 |
|
|
|
|
Fra 1905-utgaven av Krags hefte |
|
|
|
|
|
|
|
|
Christian Martin Monsen
(1815-1852):
"Gudbrandsdølerne" (antakelig skrevet ca 1847 -
utgitt 1857)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Thomas Michell:
History of
the Scottish expedition to Norway in 1612 (1886)
Thomas
Michell var dronning Victorias generalkonsul i Norge.
Han fattet interesse for skottetoget da han høsten 1884
foretok en reise gjennom Romsdalen og Gudbrandsdalen.
Noe av det han ble fortalt ble opplevd som "incredible"
- utrolig/ikke troverdig.
Michell
ønsket derfor å forfatte en beretning som - med hans
egne
ord - reduserte skottetoget
"to strict historical proportions."
I 1885 (i
unionstiden med Sverige) holdt han et foredrag om denne
hendelsen ved en tilstelning ved universitetet i
Christiania (Oslo) hvor den svensk-norske kongen Oscar
II var tilstede.
Året etterpå dannet dette foredraget grunnlaget for
boken "History of the Scottish expedition to Norway in
1612".
Han
dediserte boken til Oscar II
"WlTH THE DEEPEST GRATITUDE AND THE MOST PROFOUND
RESPECT OF THE AUTHOR." |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Andreas Austlid:
Sinklar-Soga (1899)
"Andreas
Austlid (fødd 26. desember 1851 i Østre Gausdal, død 27.
august 1926 på Toten) var ein norsk folkehøgskulelærar
og forfattar.
Han var den fyrste som gav ut ein ABC på
nynorsk.
Austlid var bondeson. Etter å ha gått tre år ved
Christopher Bruuns folkehøgskule i Gudbrandsdalen,
starta han ein fri folkehøgskule i Lom i 1872 og dreiv
denne fram til 1879, då han reiste til Danmark for å
lære meir om høgskulerørsla. I 1880- og 1890-åra
underviste han ved Hardanger folkehøgskule i Ullensvang.
Han etablerte i 1899 Møre folkehøgskule i Ørsta, og var
styrar der fram til 1908. I 1913 starta han
folkehøgskule i Østre Gausdal. Denne flytta seinare til
Dovre."
(Wikipedia)
Kan leses og
lastes ned gratis
fra nettet
(Bibsys) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Henrik August Angell
(1861-1922)
NRK om Henrik Angell |
Den nyeste utgaven av Angells bok om
skottetoget.
Denne gang til 400-årsmarkeringen |
|
|
|
|
|
|
Henrik
August Angell
Henrik August Angell
(født i 22. august 1861 i Luster, død 26. januar 1922)
var en norsk offiser, eventyrer, skipionér og forfatter.
Han var en ivrig idrettsmann og foredragsholder,
interessert i ungdomsbevegelsen og målbevegelsen. Som
person var han en leder, forsvarsvenn og en idealist.
På oppdrag fra prins Nikola I av Montenegro startet han
landets første skiskole, og regnes som skisportens
grunnlegger i Montenegro. Han medvirket i opprettelsen
av den første skiskolen i de franske Alpene i 1903.
Angell var medlem av den internasjonale olympiske komité
fra 1905 til 1907.
Angell ble
tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke. (Wikipedia) |
Angell fotografert under
Kringenmarkeringen i 1912
Foto: Anton Skotte fra Lesja
Takk til Ingolf Skotte som ga oss bildet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Rudolf
Vilhelm Muus (1862-1935):
Skottertoget til Norge 1612 (utgitt 1912)
Store norske leksikon
om Muus:
Les mer |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Rudolf
Vilhelm Muus:
Prillarguri
Prillarguri : bruden fra Romsdal : historiske
skildringer
Store norske
leksikon om Muus:
Les mer |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ivar Kleiven
(1854-1934 )
«Frå
Skotteåre».
Stod i
bladet «Bonden» i 1911 og 1912.
Kan kjøpes fra
"Dølaringen Boklag" |
Ivar Kleiven "Gudbrandsdalens Snorre" til høyre.
Til venstre Kristian Prestgard (Redaktør for Decorahposten) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kjell
Olsson Bondevik (1901 - 1983) "Studiar i norsk
segnhistorie" 1948
Mer om Bondeviks
vurderinger av det som skjedde i Kringen kommer senere
"Kjell
Olsson Bondevik (1901 - 1983) var en norsk politiker
(KrF) og folklorist. Han var stortingsmann for Rogaland
1950–65, Kristelig Folkepartis nestformann 1955–61 og
parlamentarisk leder 1961–1965."
"Kjell
Bondevik tok magistergraden i folkloristikk ved
Universitetet i Oslo i 1927, som språklig-historisk
embetseksamen med tysk og historie som sidefag.
Avhandlingen han skrev til magistergraden i
folkeminnevitskap het Kornavlen i norsk folketru."
(Wikipedia)
Videre var han
sosialminister i John Lyngs regjering i 1963, og kirke-
og undervisningsminister i Per Bortens regjering
1965–71. |
Kjell Bondevik (1901-1983)
Stortingsrepresentant i perioden 1950-1964/65
Takk til Stortingsarkivet for lån av
bildet (© Stortinget) |
|
|
Etter at
Bortens regjering gikk av den 2. mars 1971 på grunn av
«lekkasjesaken» om EF, og Høyres John Lyng ble uaktuell
som statsministerkandidat, fikk Bondevik den 6. mars i
oppdrag å danne en ny firepartiregjering bestående av
Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Forhandlingene tok til mandag den 8. mars.
Han måtte imidlertid allerede neste kveld, den 9. mars
1971 gi opp dette forsøket,
(Wikipedia) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Palle Lauring (1909 - 1996) "Rejse
i Norge" 1949
Dansk forfatter og historieformidler
"Palle Laurings forfatterskab er hele
vejen igennem præget af en solid
historisk viden, kombineret med stor
fortælleglæde, og gennem optræden i
radio og tv nåede hans tolkning af
historien ud til et stort publikum."
hevdes det i Wikipediaartikkelen om han.
Han "gjorde sig især gældende med sine
letlæste bøger om Danmarks historie,
navnlig Palle Laurings Danmarkshistorie
i 10 bind, udkommet fra
1961-1979, og egnsbeskrivelserne i
7-binds-værket Rejse i Danmark, der
udkom fra 1956-1962."
Wikipedia
Utdrag fra Palle Laurings beskrivelse
kan leses her
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Syver
Bakken: "Ringen
om Kringen"
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ørnulf
Hodne:«Slaget ved Kringen - historie, sagn og
nasjonal myte» (artikkel i boken Sagnomsust fra 2002)
|
|
|
|
|
|
|
Rasch-Eng |
Kommer senere |
|
|
|
|
|
Per A. Holst (utgiver): "Skottetoget i 1612 og
slaget ved Kringen"
Et
modernisert opptrykk av Krags verk. |
Kommer senere |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Per Ottesen |
Kommer senere |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2007
James Miller:
"Swords for Hire: The Scottish Mercenary"
"Mercenary
soldiers were perhaps Scotland’s largest export in
early modern times and military service overseas
affected Scottish society deeply, particularly in
the first half of the 17th century when up to a
fifth of adult males may have been engaged on
foreign fields."
(De Re
Militari)
"In 1612, George
Sinclair, an illegitimate son of a Caithness laird,
became a Norwegian national hero. Along with almost
300 of his followers, Sinclair was killed in an
ambush in Norway while marching to join the king of
Sweden’s army. Sinclair has legendary status in
Norway but has been almost totally forgotten at home,
just as the memory of thousands of other Scots who
served as mercenaries in the armies of Europe in the
sixteenth and seventeenth centuries has faded into
obscurity until now."
(Birlinn)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Sjur
Lonbakken: "Gje ly', godt folk, no er fiende kome i
lande!" Slaget ved Kringen 1612 (2007) |
|
|
|
|
|
|
Årbok for Dølaringen - senere:
Årbok for
Gudbrandsdalen
Gjennom 80 år - siden første bindet av årboka kom
ut, har artikler om Skottetoget, Kringen, Sinclair og
P(r)illarguri gått igjen - Nedenfor nevnes noen av
årgangene hvor disse temaene er blitt behandlet. |
|
|
|
1932 s.
20
1932 s. 26
1939 s.141
1951 s. 40
1953 s. 39
1960 s. 28
1962 s.182
1965 s.187
1994 s.185 |
1998 s.
44
1998 s.156
2002 s. 11
2005 s.121
2005 s.136
2008 s.204
2008 s.214
2008 s.224 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Lyrikk |
|
|
|
|
|
Den eldste?
visa
Edvard Storm
Zinklars vise
Henrik Wergeland
Norges Fjelde
Magnus B.
Landstad
Prillar-Guri
Hans Nyhus
|
Konkurransedikt
Pål
Kluften
Tore
Ørjasæter
Gustav Rusten
Bjarne
Fredriksen
Til OTTA på
100-års-dagen
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Den gamle visa um slaget i Kringom 1612
|
|
|
Én versjon
av den gamle visa um slaget i
Kringom 1612 ble nedskrevet av Kr. P. Åsmundstad,
og trykket i 'Årbok for
Dølaringen 1932'. Du kan lese den
her.
Åsmundstad
fant diktet - mer enn tjue
vers - i et håndskrevet hefte på en gård
i Nord-Fron flere år tidligere. |
Han
kommenterer denne versjonen slik:
"Skrifta var gotisk, vakkert skrivi og med øvd hand,
men som ein ser, svært lite konsekvent i
bokstavering og rettskriving, i rim og rytme. Visa
har fleire vers; soleis hermer Andr. Austlid minst
tvo til i 'Sinklarsoga'."
|
|
|
|
|
|
Det
Aar Skaatterne blef slagen skrev Mand efter
Christi
Fødsel 1612.Der liger en klef i
Guldbrandsdal,
den mone mand Kringlene kalde
de lægger sig døler paatal
Henved fem Hundrede alle.
De Skanser for sig Og Gjorde muer
Og reiste stener mange,
De laage der som katten til mues
naar Hun vil mussen fange.
Der ville de tøve og
byrsen friste,
og see hvad gud vilde giøre.
Og bleve der saa ganske tviste,
Og ingen vilde lade sig høre.
De redde fast deris børser til
som Enhver det bæste kunde,
dem længes fast ieg sige vil
efter dem mange lunde.
Der alting nu saa
stille var
de Skaatter var ey seene
at træde for den klippe saa haart
saa lettelig paa sine beene.
De naarske da dette blev var
et hundrede lod dem fremgange
som tømmelig Røstning med sig baer
med værger og spidser lange.
Dennem de iche toge
ivare
ey frygtede for deris vrede
men gaf sig med dem i fare
Men lod dem saa spadsere.
Og agtede de der efter var
som bedre var udflyde
med lange værger ved deris laaer
og børser ved deris side.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Edvard Storm
er ein av dei tidlege diktarane frå Gudbrandsdalen.
Han vart fødd i august 1749, på prestegarden i
Vågå.
Alt som
tolvåring vart Edvard sendt til Oslo. Der var han elev ved
Katedralskulen i tre år.
Han
gjorde det bra her, og etterpå gjekk ferda til Danmark .
Dei tre åra frå 1766-1769 var han attende i Gudbrandsdalen. Han
var da i slutten av tenåra.
I
1769 (juli) reiste han på nytt til København, - denne gong for godt -
han kom ikkje til Norge meir.
Den
fyrste tida i København gjekk det heller trått med Edvard.
Heimlengt, lite pengar og sjukdom var nokre av grunnane.
Han skulle bli
prest, men fullførte ikkje utdanninga si. Noko skuld i dette hadde vel
dei tronge økonomiske kåra, men dei litterære interessene drog han òg
bort frå embetsstudiet.
|
Takk til
Norddalsarkivet i Vågå for lån av bildet
frå Storm si grav i København
(Foto: Erland Grev 1975) |
|
|
|
|
|
"Saa skrev han 9 Sange paa norsk Bygdemaal, rimeligvis i Begyndelsen af 70erne. Disse Sange have ikke blot det mærkelige ved sig, at de ere de første i deres Art, paa en vis Maade den
første Spire til den norske Litteratur paa Maalet, men de ere i sig selv det bedste, S. har skrevet; der er over dem en Naturlighed og Friskhed, som intet af S.s Digte paa Dansk ejer. Flere af dem fik saa langt et Liv paa den norske Bondestands Læber, at de synges den Dag i Dag..."
"Af hans øvrige Digtning har kun én Sang beholdt Livskraft i sig til vore Dage: «Zinklars Vise» (den stammer vist fra Slutningen af 1781)."
Dansk biografisk Lexikon (1902)
Med "Bræger" (eit komisk heltedikt) skifta han i 1774 til dansk, og
resten av diktinga hans nyttar dette språket. Etter kvart betra økonomien seg.
«Adskilligt paa Vers» kom i 1775. Han gav det ut under psevdonymet
'Erland
Sivertsen'. I 1785
rundar han så av med "Samlede Digte" og etter dette er det meir og meir
skulevesen og utdanning som opptek han.
Det var
gjennom dette arbeidet han skapte seg eit namn i dansk historie, og det
er for dette arbeidet han vert hugsa i Danmark i dag, ikkje for den
danske delen av diktinga si.
Les meir om dette - og om dialektordsamlinga til
Storm her. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Zinklars Vise (av
Edvard Storm)
(fra Krags utgave 1838) |
Krags
kommentar (1838): |
|
|
Herr Sinclar drog over salten Hav,
Til Norrig hans Cours monne stande;
Blandt Gudbrands Klipper han fandt sin Grav,
Der vanked saa blodig en Pande.
Herr Sinclar drog over
Bølgen blaa
For svenske Penge at stride:
Hjælp dig Gud! du visselig maa
I Græsset for Nordmanden bide.
Maanen skinner om
Natten saa bleg,
De Vover saa sagtelig trille:
En Havfrue op af Vandet steg,
Hun spaaede Herr Sinclar ilde.
Vend om, vend om, du
skotske Mand!
Det gjælder dit Liv saa fage,
Kommer du til Norrig, jeg siger for sand,
Ret aldrig du kommer tilbage.
Leed er din Sang, du
giftige Trold!
Altidens du spaaer om Ulykker:
Fanger jeg dig engang i min Vold,
Jeg lader dig hugge i Stykker.
Han seiled i Dage, han
seiled i tre
Med alt sit hyrede Følge;
Den fjerde Morgen han Norrig mon see,
Jeg vil det ikke fordølge.
Ved Romsdals Kyster
han styred i Land,
Erklærende sig for en Fiende;
Ham fulgte fjorten hundrede Mand,
Som alle havde Ondt i Sinde.
De skjendte og brændte,
hvor de drog frem,
Al Folkeret monne de krænke;
Oldingens Afmagt rørte ei dem,
De spotted den grædende Enke.
Barnet blev dræpt i
Moderens Skjød,
Saa mildelig det end smiled;
Men Rygtet om denne Jammer og Nød
Til Kjærnen af Landet iled.
Baunen lyste og
Budstikken løb
Fra Grande til nærmeste Grande;
Dalens Sønner i Skjul ei krøb,
Det maatte Herr Sinclar sande.
Soldaten er ude paa
Kongens Tog,
Vi maae selv Landet forsvare;
Forbandet være det Niddingsdrog,
Som nu sit Blod vil spare!
De Bønder af Vaage,
Lessø og Lom
Med Skarpen Øxe paa Nakke,
I Bredebygd tilsammen kom,
Med Skotten vilde de snakke.
Tæt under Lien der
løber en Sti,
Som man monne Kringlen kalde;
Laagen skynder sig der forbi,
I den skal Fienden falde.
Riflen hænger ei meer
paa Væg,
Hist sigter graahærdede Skytte,
Nøkken opløfter sit vaade Skjæg,
Og venter med Længsel sit Bytte.
Det første Skud Herr
Sinclar gjaldt,
Han brøled og opgav sin Aande;
Hver Skotte raabte, da Obersten faldt:
Gud frie os af denne Vaande!
Frem Bønder! Frem I
Norske Mænd!
Slaaer ned, slaaer ned for Fode!
Da ønsked sig Skotten hjem igjen,
Han var ei ret lystelig til Mode.
Med døde Kroppe blev
Kringlen strøed,
De Ravne fik nok at æde;
Det Ungdoms Blod, som her udflød,
De skotske Piger begræde.
Ei nogen levende Sjæl
kom hjem,
Som kunde sin Landsmand fortælle,
Hvor farligt det er at besøge dem,
Der boe blandt Norriges Fjelde.
End kneiser en Støtte
paa samme Sted,
Som Norges Uvenner mon true;
Vee hver en Nordmand, som ei bliver heed,
Saa tit hans Øine den skue! |
"Da denne Romance, hvorved Storm har foreviget ei alene
sig selv, men tillige den Begivenhed, som deri besynges,
indtager en saa udmærket Plads iblandt vore Folkesange,
og den desuden paa en vis Maade er uadskillelig knyttet
til Fortællingen af selve Begivenheden, haaber jeg at
den Frihed vil vorde undskyldt, der bringer mig til at
indføre den her.
Det er ikke ene fra den poetiske Side, at denne herlige
Ballade har et høit Værd. Den har ogsaa et ikke ringe
fra den historiske Side, da Digteren - som vi i det
Efterfølgende skulle erfare - har heelt igjennem grundet
den paa Sagn, hentede fra hans Fødebygd Vaage.
Balladen udkom første Gang trykt i Tidsskriftet Dansk
Museum, 1 B. 1782 S. 714, og efterat den siden i 1785
var bleven aftrykt i Storms "Samlede Digte", lod
Selskabet for Efterslægten 2000 Exemplarer særskilt
aftrykke, for at udbredes iblandt Almuen, hos hvem den
og vandt en saa hurtig Afsætning, at inden kort Tid et
nyt Oplag maatte gjøres.
Foruden
at den paany er bleven aftrykt i den seneste Udgave af
Storms samlede Digte af Boye, Kbhvn. 1832, S. 125, er
den tillige bleven oversat paa Engelsk i Feldborgs
Poems from the Danish, London 1815, og paa Tydsk i
Willibald Alexis (Häring) Herbstreise durch Scandinavien,
1 Th., Berlin 1828, S. 208, og i Scandinavische
Bibliothek, 1 H., Copenh. 1836, S. 196."
Faksimile av Zinklars vise fra Krag
bok (1838):
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
"Den 17. mai 1842 feiret Henrik Wergeland
ettårsdagen for innflyttingen i Grotten. Et
varig minne fra dagen var diktet Norges
Fjelde, der Wergeland i seks vers først ser
tilbake på de gamle ufredstidene da bøndene
forskanset seg i fjellene for å stanse
fiendtlige inntrengere. Deretter priser han
sin egen samtid der folk lever lykkelig og
ubekymret i ly av fjellene, og han avrunder
diktet med å ønske fred og gode dager for
all fremtid.
I skildringen av ufredstidene speides det
fra varder, og det varsles med lurklang mens
tømmervelten ligger klar til å styrtes ned i
dalen. Bildene er hentet fra historien om
slaget ved Kringen i Gudbrandsdalen i 1612,
en av de stolteste og mest populære
nasjonale fortellingene i samtiden. Alt som
tyveåring hadde Wergeland skrevet et stort
”sørgespill” over det samme temaet med
tittelen Sinclairs Død."
(Arkivverket Riksarkivet)
Diktet er altså skrevet på grunnlovsdagen,
17. mai, i 1842 - d.v.s. i unionstiden.
|
|
|
|
|
|
|
Norges
Fjelde
Norges bedste
Værn og Fæste
er dets gamle Fjeld.
Skumle Død sig skjuler
i dets dybe Huler.
Varden oppe
paa dets Toppe
speide Dag og Qvel.
Hør fra Urens
Styrtning Lurens
klagende Signal!
Jægerkjeden skrider
langsad Aasens Sider.
Fjeldets Stemmer
den fornemmer
fra den dybe Dal.
Vælten venter
paa dets Skrænter.
Bonden passer paa,
om han snart kan lade
Friheds Barrikade
ned fra Tinden
over Fi'enden
som et Uveir gaae.
Ingen
Feide
kan han speide.
Hæng da Riflen hen!
Gamle Bjørneskytte,
krands med Løv din Hytte!
Tappre Jæger,
tøm et Bæger
for dit Fjeld og den!
Høie klare
Toner svare
fra det gamle Fjeld.
Folkets glade Løfter
klinge fra dets Kløfter.
O, hvor mange
tusind Gange
sang de Norges Held!
Held da
Eder,
blaa Geleder
om mit Fædreland!
Fred og gode Dage
over Bondens Tage
stedse skinne,
stedse rinde
over Fjeldets Rand.
Grotten 17 Mai 1842
Grotten (Wikipedia)
Grotten
(SNL)
(Teksten er lånt fra
Arkivverkets sider) |
Henrik Wergeland
Halfdan
Kjerulf satte melodi til teksten "Norges Fjelde".
Den
ble straks svært populær og var kanskje den oftest
fremførte mannskorsangen i Norge på 1800-tallet
hevdes det på
Riksarkivets sider.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Magnus
Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8.
oktober 1880 i Kristiania) var en norsk prest,
salmedikter og folkeminnesamler.
Landstad ble
tildelt St. Olavs Orden i 1870. Etter et slagtilfelle i
1874 flyttet han til Christiania.
Det er spesielt som salmedikter og folkeminnesamler
Landstad har gjort seg bemerket. I Seljord ligger
Landstad-instituttet, oppkalt etter ham.
(Wikipedia)
|
|
|
|
|
|
|
Prillar-Guri (av
Magnus B. Landstad)
Det var da hr. Sinclars
skare
for frem som en rykende brand
at landet var stedt i fare
og kaldte i nød paa hver mand.
"Gud hjælpe for vold der
øves!"
Saa lød det fra dal og tind.
-Da var det det skulde prøves
hvert vaakent og urædd sind.
Og bønderne mødte med
bile
og ellers hvad skarpt de fandt.
Ingen gik nu mer til hvile,
varderne lyste og brandt.
Men ingen kan se fra
dalen
hvad fjeldtinden stirrer paa.
Saa tvilsom falder vel talen:
"Hvor monne fienden gaa?"
Der oppe i høyeste nuten
en jente staar sterk og vild.
Der sies at hende foruten
var seiren ved Kringen ei til.
Men Prillar-Guri hun
meldte
i tide den fare som kom.
Saa var det de fienden fældte
de bønder fra Lesje og Lom.
Og navnet vil leve saa
længe
som Norge har rot i vor hu.
- Men tiden har vist vi kan trænge
en Prillar-Guri end nu.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Lærer
Hans
Nyhus fra Ringebu:
Festsang ved avsløringen av Kringenstøtten
|
|
|
Hans Nyhus
(1860-1936) var lærer og klokker i Ringebu. Han hadde
sitt virke i skolen i 46 år - fra 1891 til han gikk av i
1925. Han fikk da kongens fortjenestemedalje.
(Ringebu
Historielag: "Hemgrenda" 1992 s.113) |
|
|
|
|
|
|
"Efter talen blev
afsunget en af lærer Hans Nyhus, Ringbu forfattet sang
til melodien "Mens Nordhavet bruser". Vi hidsætter tre
af versene"
(Aftenposten 27. august 1912):
FESTSANG
ved avsløringen av Kringenstøtten
den 26. august 1912
Og dølerne kjæmped
en sommerdag
ved Kringen her tæt under liden,
for heimen og dalen de slog et slag,
som mindes skal frem gjennem tiden.
Da lurtonen ned ifra fjeldet lød,
kom "velten" fra oven og Berdon skjød.
Fra Ringbu i syd
og til Lesje og Lom,
de drog til det blodige stevne,
til værn for sin fedrenejord de kom
og brugte sin kraft og sin evne.
Da solen sank, og der saa blev nat,
for skotte-toget var punktum sat.
Aarhundreder tre
er nu rullet hen,
og skiftet har lys og skygge;
men end er i dalen kvinder og mænd,
som "velter" mod voldsmænd vil bygge
Naar kampluren lyder, da møder vi glad
og glemmer hvad ellers kan skille ad.
Og dølerne fester
en sommerdag
ved Kringen her tæt under lide,
høit rødmer i luften vort frie flag,
og fredssolen skinner, den blide.
Nu Guri med luren paa stenen sat
for dølerne blive en mindeskat!
|
I
1912 - ved avdukingen av Holbøs nye minnesmerke i
Kringen - ble denne sangen sunget etter at
Angell hadde avsluttet sin tale.
Aftenposten refererte de tre første versene.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Gustav
Rusten: "350-årsfesten for slaget i Kringom, 1962"
(Prolog)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Til OTTA på
100-års-dagen
(av Bjarne Fredriksen)
Da bøndene var
varslet,
siste skuddet avfyrt
og Sinclair var fallen ved Kringen,
ble jeg stående ensom her oppe
på Selsjordkampen -
I nesten 300 år skjedde mest ingen tingen.
Å joda, - jeg hørte
rop ifra gruvene på Rustom,
å - bevares - jeg så røyk fra smelteverket ved Ula.
Skifer ble lagt på stugu og låve,
det ble vinter - det ble sommer
- år etter år -
Tornerose hvisket til meg:
“ Guri,jeg tror du kan sove”!
Men brått jeg våknet
året var 1896 -
en fløytende lyd - skingrende høyt
fylte dalen - med ekko fra begge sider.
Jeg løftet på stakken,
jeg strekte på nakken,
- og kikket forsiktig
utover stupbratte Selsjordkampen:
Nei,sku’ du sett no’
så underlig rart og snodig,
en prustende,bråkende orm-aktig doning
stønnet seg oppover langsmed elva,
- forbi både Sandbu og Bræe,
- forbi Bolongen og rett imot Loftsgård,
mens gråe røyken fra beistet
la seg over naturen,
Jeg nesten snublet - jeg vinket og hoiet
og blåste i luren.
Men,for seint - Å, du
digre Smiubelgen !
- en folkemengde hilste uhyret med jubel og stas,
- aldri så jeg maken til storslått kalas !
Slik jeg så du ble
til,du stasjonsbyen Otta
du rare odde på sandsletta ut imot Lågen.
Damphesten,toget, - ensporet,svart,
- på blanke skinner,
har gjort deg til Nord-dalens sikre vinner.
For det kan jeg tydelig se:
Du hadde ikke vært store flekken uten NSB !
Med hoteller og
gater,butikker og park,
folk og fe,politi og slark,
stygge hus og vakre hus,
postkontor og bank,
og midt i det hele : en haug med plank.
Å,joda - jeg veit jeg
har mine feil,
men vær ikke mot meg for hard.
Jeg burde ha blåst i luren i 1940
og varslet om stålhjelmer og Pellengahr.
Dog - du skal
vite,kjære Otta
når jeg her oppe fra toppen
ser flaggene vaie,hører musikk
og hurra-rop hver 17.mai,
da er du stedet jeg er aller mest gla’ i.
I år har jeg likevel
kjent en kulde plage mitt sinn,
og en ør-liten tåre
har frosset til is på mitt kinn.
Ikke glem, mine venner
ikke glem hva som skjedde ved Kringen,
ikke bring over bygda vår slik en fryktelig skam:
Seieren ved Kringen må ikke havne i Kvam !
Da slutter jeg
her,kjære Otta
og om jeg ikke har født deg,
så har jeg båret deg frem til dåpen,
og er glad for å være symbolet
på skjønnhet,ynde og vilje
i Sel kommune sitt våpen !
Med beste ønsker for
nye 100 år
og gratulerer med jubileet.
Hilsen Pillarguri.
|
Bjarne Fredriksen |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Bakgrunn -
Slaget -
Myter? -
Betydning -
Gjenstander -
Litteratur -
Skottland
-
Program2012 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Siden ble
sist oppdatert:
20. juni 2014 |
|
|
Web: Geir Neverdal (Lektor/Cand.Philol.)
- Sel Historielag
www.otta2000.com |
|