Henrik Wergeland (1808-1845) skrev tjue år gammel tragedien "Sinclars Død" (1828) (Wikipedia)
(Ifølge søsteren Camilla (Collett) er bildet over det eneste bildet av Wergeland som virkelig lignet ham.)

     
                   

"Faktabøker", romaner, drama,
lyrikk og artikler

 

 Web: Geir Neverdal (lektor/cand.philol) - Sel Historielag
 

 
 

Bakgrunn - Slaget - Myter? - Betydning - Gjenstander - Litteratur - Skottland - Program2012

 
 
                 
     
 

Innhold på denne siden:

 
       
 

"Faktabøker" - Romaner -
Drama - Artikler etc.

Lyrikk

 
       
  Enevold Kruse
Niels Pedersen Slange
Knud Lyne Rahbek
Henrik Wergeland
Andreas Faye
Johan Storm Wang
Hans Peter Schnitler Krag
Christian Martin Monsen
Thomas Michell
Andreas Austlid
Henrik August Angell
Rudolf Vilhelm Muus
Ivar Kleiven
Kjell Olsson Bondevik

Palle Lauring
Syver Bakken
Ørnulf Hodne
Rasch-Eng
Per A. Holst
Per Ottesen
James Miller
Sjur Lonbakken
Årbok for Dølaringen
Årbok for Gudbrandsdalen

Den eldste? visa
Edvard Storm
Zinklars vise
Henrik Wergeland
Norges Fjelde
Magnus B. Landstad
Prillar-Guri
Hans Nyhus
Konkurransedikt
Pål Kluften
Tore Ørjasæter
Gustav Rusten
Bjarne Fredriksen
Til OTTA på 100-års-dagen

 
           
  Det som skjedde i Kringen har inspirert en rekke forfattere, folkeminnegranskere og historikere

En lang rekke bøker er skrevet med bakgrunn i denne tildragelsen.
Lyrikk/Viser hvor Pillarguri og Kringen er viktige elementer skrives både på 17- 18- 19- og 20-hundretallet. Artikler og avhandlinger likeså.

Nedenfor nevnes noen av dem:

 

 
 
 
 

"Faktabøker" - Romaner - Drama - Artikler etc.

 
 
 
  Enevold Kruse (1554-1621)
Dansk adelsmann og norsk riksstattholder (1608-1618). Les mer i Dansk biografisk Lexikon

De (fleste?) overlevende fra slaget i Kringen ble ført til Akershus.

Kruses rapport om det som skjedde i Kringen ble nedtegnet samme år - og er den tidligste skriftlige kilden vi kjenner til.

Akershus (Wikipedia)

 
 

 

   
 
 

 

Niels Pedersen Slange (26. juli 1656 - 21. juli 1737) var en dansk kancelliembedsmand og historiker.

Krag referere flere ganger til Slange - det vil slik være av interesse å se hva som måtte stå om Kringen - f. eks. i hans historiske verk om Christian IV

(Mer om dette kommer senere)

Niels Pedersen Slange (Wikipedia)

 
 
 

 

1811
Knud Lyne Rahbek (1760-1830): ”Skottekrigen eller Bondebryllupet i Gudbrandsdalen.

Kan leses på nettet (Google Books)
 

Knud Lyne Rahbek (Wikipedia)

 
 
 

 

1828
Henrik Wergeland: "Sinclars Død"  (kan leses på nettet):

Del 1
Del 2

Del 3
Del 4
Del 5
Del 6

Henrik Wergeland (Wikipedia)

 
 
 

 

Andreas Faye (1802-1869): "Norske Sagn" (1833)

 

"Norges første folklorist" (Wikipedia)

 
       
 
 

 

Johan Storm Wang: ”Skottertoget eller Slaget ved Kringen 2 Dele, Christiania 1836 og 1837.

Kan leses på nettet: Bibsys

Johan Storm Wang - prestesønn fra Vågå. I Vågå - sagt og skrivi gjennom ti'in, Årgang 15 - 2008

http://www.tekstforlaget.no/AAA2003.pdf

Johan S. Wang: «Skottertoget» 1-2, Chra. 1836-37.

 
 
 

 

1838
Hans Peter Schnitler Krag (1794-1855) "Sagn, samlede i Gudbrandsdalen om slaget ved Kringlen den 26de august 1612, og udgivne i forbindelse med hvad historien beretter om denne tildragelse"

I 1830-42 var han sogneprest i Vågå, der han etablerte og ledet en høyere almueskole med sommerkurs for lærere (1835), og ble kjent som Vågåpresten. I 1838 ga han ut "Sagn, samlede i Gudbrandsdalen om slaget ved Kringlen den 26de august 1612, og udgivne i forbindelse med hvad historien beretter om denne tildragelse"

Statue av Krag i Røyrvik, reist 1976

 
     

Fra 1905-utgaven av Krags hefte

       
 
 
 

Christian Martin Monsen (1815-1852): "Gudbrandsdølerne" (antakelig skrevet ca 1847 - utgitt 1857)

 
 
 
 

 

   
 
 
 

Thomas Michell: History of the Scottish expedition to Norway in 1612 (1886)

Thomas Michell var dronning Victorias generalkonsul i Norge.
Han fattet interesse for skottetoget da han høsten 1884 foretok en reise gjennom Romsdalen og Gudbrandsdalen. Noe av det han ble fortalt ble opplevd som "incredible" - utrolig/ikke troverdig.

Michell ønsket derfor å forfatte en beretning som - med hans egne ord - reduserte skottetoget "to strict historical proportions."

I 1885 (i unionstiden med Sverige) holdt han et foredrag om denne hendelsen ved en tilstelning ved universitetet i Christiania (Oslo) hvor den svensk-norske kongen Oscar II var tilstede.
Året etterpå dannet dette foredraget grunnlaget for boken "History of the Scottish expedition to Norway in 1612".

Han dediserte boken til Oscar II "WlTH THE DEEPEST GRATITUDE AND THE MOST PROFOUND RESPECT OF THE AUTHOR."

 
 

 

   
 

 

   
 
 
 

Andreas Austlid: Sinklar-Soga (1899)

"Andreas Austlid (fødd 26. desember 1851 i Østre Gausdal, død 27. august 1926 på Toten) var ein norsk folkehøgskulelærar og forfattar.
Han var den fyrste som gav ut ein ABC på nynorsk.
Austlid var bondeson. Etter å ha gått tre år ved Christopher Bruuns folkehøgskule i Gudbrandsdalen, starta han ein fri folkehøgskule i Lom i 1872 og dreiv denne fram til 1879, då han reiste til Danmark for å lære meir om høgskulerørsla. I 1880- og 1890-åra underviste han ved Hardanger folkehøgskule i Ullensvang. Han etablerte i 1899 Møre folkehøgskule i Ørsta, og var styrar der fram til 1908. I 1913 starta han folkehøgskule i Østre Gausdal. Denne flytta seinare til Dovre."
(Wikipedia)

Kan leses og lastes ned gratis fra nettet
(Bibsys)

 
 

 

   
 
 
 

Henrik August Angell (1861-1922)

NRK om Henrik Angell

Den nyeste utgaven av Angells bok om skottetoget.
Denne gang til 400-årsmarkeringen

 
       
  Henrik August Angell

Henrik August Angell (født i 22. august 1861 i Luster, død 26. januar 1922) var en norsk offiser, eventyrer, skipionér og forfatter. Han var en ivrig idrettsmann og foredragsholder, interessert i ungdomsbevegelsen og målbevegelsen. Som person var han en leder, forsvarsvenn og en idealist.

På oppdrag fra prins Nikola I av Montenegro startet han landets første skiskole, og regnes som skisportens grunnlegger i Montenegro. Han medvirket i opprettelsen av den første skiskolen i de franske Alpene i 1903. Angell var medlem av den internasjonale olympiske komité fra 1905 til 1907.

Angell ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke.   (Wikipedia)


Angell fotografert under Kringenmarkeringen i 1912
Foto: Anton Skotte fra Lesja
Takk til Ingolf Skotte som ga oss bildet.

 
     
 
 
  Rudolf Vilhelm Muus (1862-1935): Skottertoget til Norge 1612 (utgitt 1912) 

Store norske leksikon om Muus: Les mer

 
     
 
 
       
  Rudolf Vilhelm Muus: Prillarguri
Prillarguri : bruden fra Romsdal : historiske skildringer

Store norske leksikon om Muus: Les mer

 
     
 
 
  Ivar Kleiven (1854-1934 ) «Frå Skotteåre».

Stod  i bladet «Bonden» i 1911 og 1912.
Kan kjøpes fra "Dølaringen Boklag"

Ivar Kleiven "Gudbrandsdalens Snorre" til høyre.
Til venstre Kristian Prestgard (Redaktør for Decorahposten)

 
       
 
 
  Kjell Olsson Bondevik (1901 - 1983) "Studiar i norsk segnhistorie" 1948

Mer om Bondeviks vurderinger av det som skjedde i Kringen kommer senere

"Kjell Olsson Bondevik (1901 - 1983) var en norsk politiker (KrF) og folklorist. Han var stortingsmann for Rogaland 1950–65, Kristelig Folkepartis nestformann 1955–61 og parlamentarisk leder 1961–1965."

"Kjell Bondevik tok magistergraden i folkloristikk ved Universitetet i Oslo i 1927, som språklig-historisk embetseksamen med tysk og historie som sidefag. Avhandlingen han skrev til magistergraden i folkeminnevitskap het Kornavlen i norsk folketru." (Wikipedia)
 

Videre var han sosialminister i John Lyngs regjering i 1963, og kirke- og undervisningsminister i Per Bortens regjering 1965–71.


Kjell Bondevik (1901-1983)
Stortingsrepresentant i perioden 1950-1964/65
Takk til Stortingsarkivet for lån av bildet  (© Stortinget)

 
  Etter at Bortens regjering gikk av den 2. mars 1971 på grunn av «lekkasjesaken» om EF, og Høyres John Lyng ble uaktuell som statsministerkandidat, fikk Bondevik den 6. mars i oppdrag å danne en ny firepartiregjering bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forhandlingene tok til mandag den 8. mars.

Han måtte imidlertid allerede neste kveld, den 9. mars 1971 gi opp dette forsøket, 
(Wikipedia)
 
     
 
 
       
 
Palle Lauring (1909 - 1996) "Rejse i Norge" 1949

Dansk forfatter og historieformidler

"Palle Laurings forfatterskab er hele vejen igennem præget af en solid historisk viden, kombineret med stor fortælleglæde, og gennem optræden i radio og tv nåede hans tolkning af historien ud til et stort publikum." hevdes det i Wikipediaartikkelen om han.

Han "gjorde sig især gældende med sine letlæste bøger om Danmarks historie, navnlig Palle Laurings Danmarkshistorie i 10 bind, udkommet fra 1961-1979, og egnsbeskrivelserne i 7-binds-værket Rejse i Danmark, der udkom fra 1956-1962." Wikipedia

Utdrag fra Palle Laurings beskrivelse kan leses her

 

 
       
       
 
 

 

Syver Bakken: "Ringen om Kringen"
 

 

 

 

   
 
 
       

 

Ørnulf Hodne:«Slaget ved Kringen - historie, sagn og nasjonal myte» (artikkel i boken Sagnomsust fra 2002)

 

   
 
 
 

Rasch-Eng

Kommer senere

 
 
 

 

Per A. Holst (utgiver): "Skottetoget i 1612 og slaget ved Kringen"

Et modernisert opptrykk av Krags verk.

Kommer senere

 

 

 

   
 
 

 

Per Ottesen

Kommer senere

 

 

 

   
 
 

 

2007
James Miller: "Swords for Hire: The Scottish Mercenary"

"Mercenary soldiers were perhaps Scotland’s largest export in early modern times and military service overseas affected Scottish society deeply, particularly in the first half of the 17th century when up to a fifth of adult males may have been engaged on foreign fields."
(De Re Militari)

"In 1612, George Sinclair, an illegitimate son of a Caithness laird, became a Norwegian national hero. Along with almost 300 of his followers, Sinclair was killed in an ambush in Norway while marching to join the king of Sweden’s army. Sinclair has legendary status in Norway but has been almost totally forgotten at home, just as the memory of thousands of other Scots who served as mercenaries in the armies of Europe in the sixteenth and seventeenth centuries has faded into obscurity until now."
(Birlinn)

 

 

 

   
 
 

 

Sjur Lonbakken: "Gje ly', godt folk, no er fiende kome i lande!" Slaget ved Kringen 1612  (2007)

 
 
 

 

Årbok for Dølaringen - senere:
Årbok for Gudbrandsdalen

Gjennom 80 år - siden første bindet av årboka kom ut, har artikler om Skottetoget, Kringen, Sinclair og P(r)illarguri gått igjen - Nedenfor nevnes noen av årgangene hvor disse temaene er blitt behandlet.

 
  1932 s.  20
1932 s.  26
1939 s.141
1951 s.  40
1953 s.  39
1960 s.  28
1962 s.182
1965 s.187
1994 s.185
1998 s.  44
1998 s.156
2002 s.  11
2005 s.121
2005 s.136
2008 s.204
2008 s.214
2008 s.224
 
       
 
 
 

Lyrikk

 
 
 
 

Den eldste? visa
Edvard Storm
Zinklars vise
Henrik Wergeland
Norges Fjelde
Magnus B. Landstad
Prillar-Guri
Hans Nyhus
 

Konkurransedikt
Pål Kluften
Tore Ørjasæter
Gustav Rusten
Bjarne Fredriksen
Til OTTA på 100-års-dagen
 

 
     
 

 

 
 

Den gamle visa um slaget i Kringom 1612
 

 
  Én versjon av den gamle visa um slaget i
Kringom 1612 ble nedskrevet av Kr. P. Åsmundstad, og trykket i 'Årbok for
Dølaringen 1932'. Du kan lese den her.

Åsmundstad fant diktet - mer enn tjue
vers - i et håndskrevet hefte på en gård
i Nord-Fron flere år tidligere.
 

Han kommenterer denne versjonen slik:

"Skrifta var gotisk, vakkert skrivi og med øvd hand, men som ein ser, svært lite konsekvent i bokstavering og rettskriving, i rim og rytme. Visa har fleire vers; soleis hermer Andr. Austlid minst tvo til i 'Sinklarsoga'."

 
 
 
  Det Aar Skaatterne blef slagen skrev Mand efter
Christi Fødsel 1612.

Der liger en klef i Guldbrandsdal,
den mone mand Kringlene kalde
de lægger sig døler paatal
Henved fem Hundrede alle.
De Skanser for sig Og Gjorde muer
Og reiste stener mange,
De laage der som katten til mues
naar Hun vil mussen fange.

Der ville de tøve og byrsen friste,
og see hvad gud vilde giøre.
Og bleve der saa ganske tviste,
Og ingen vilde lade sig høre.
De redde fast deris børser til
som Enhver det bæste kunde,
dem længes fast ieg sige vil
efter dem mange lunde.

Der alting nu saa stille var
de Skaatter var ey seene
at træde for den klippe saa haart
saa lettelig paa sine beene.
De naarske da dette blev var
et hundrede lod dem fremgange
som tømmelig Røstning med sig baer
med værger og spidser lange.

Dennem de iche toge ivare
ey frygtede for deris vrede
men gaf sig med dem i fare
Men lod dem saa spadsere.
Og agtede de der efter var
som bedre var udflyde
med lange værger ved deris laaer
og børser ved deris side.

 

 
       
 
 
 

 

 

 
 

 

 
 

Edvard Storm er ein av dei tidlege diktarane frå Gudbrandsdalen.
Han vart fødd i august 1749, på prestegarden i Vågå.

Alt som tolvåring vart Edvard sendt til Oslo. Der var han elev ved Katedralskulen i tre år.

Han gjorde det bra her, og etterpå gjekk ferda til Danmark .
Dei tre åra frå 1766-1769 var han attende i Gudbrandsdalen. Han var da i slutten av tenåra.

 I 1769 (juli) reiste han på nytt til København, - denne gong for godt - han kom ikkje til Norge meir.

Den fyrste tida i København gjekk det heller trått med Edvard.
Heimlengt, lite pengar og sjukdom var nokre av grunnane.
Han skulle bli prest, men fullførte ikkje utdanninga si. Noko skuld i dette hadde vel dei tronge økonomiske kåra, men dei litterære interessene drog han òg bort frå embetsstudiet.

Takk til Norddalsarkivet i Vågå for lån av bildet
frå Storm si grav i København
(Foto: Erland Grev 1975)

 
     
 

"Saa skrev han 9 Sange paa norsk Bygdemaal, rimeligvis i Begyndelsen af 70erne. Disse Sange have ikke blot det mærkelige ved sig, at de ere de første i deres Art, paa en vis Maade den første Spire til den norske Litteratur paa Maalet, men de ere i sig selv det bedste, S. har skrevet; der er over dem en Naturlighed og Friskhed, som intet af S.s Digte paa Dansk ejer. Flere af dem fik saa langt et Liv paa den norske Bondestands Læber, at de synges den Dag i Dag..."

"Af hans øvrige Digtning har kun én Sang beholdt Livskraft i sig
til vore Dage: «Zinklars Vise» (den stammer vist fra Slutningen
af 1781)."
Dansk biografisk Lexikon (1902)

Med "Bræger" (eit komisk heltedikt) skifta han i 1774 til dansk, og resten av diktinga hans nyttar dette språket.
Etter kvart betra økonomien seg. «Adskilligt paa Vers» kom i 1775. Han gav det ut under psevdonymet 'Erland Sivertsen'. I 1785 rundar han så av med "Samlede Digte" og etter dette er det meir og meir skulevesen og utdanning som opptek han.

Det var gjennom dette arbeidet han skapte seg eit namn i dansk historie, og det er for dette arbeidet han vert hugsa i Danmark i dag, ikkje for den danske delen av diktinga si.

Les meir om dette - og om dialektordsamlinga til Storm her.

 
       
 
 
       
  Zinklars Vise (av Edvard Storm)
(fra Krags utgave 1838)
Krags kommentar (1838):  
 
Herr Sinclar drog over salten Hav,
Til Norrig hans Cours monne stande;
Blandt Gudbrands Klipper han fandt sin Grav,
Der vanked saa blodig en Pande.

Herr Sinclar drog over Bølgen blaa
For svenske Penge at stride:
Hjælp dig Gud! du visselig maa
I Græsset for Nordmanden bide.

Maanen skinner om Natten saa bleg,
De Vover saa sagtelig trille:
En Havfrue op af Vandet steg,
Hun spaaede Herr Sinclar ilde.

Vend om, vend om, du skotske Mand!
Det gjælder dit Liv saa fage,
Kommer du til Norrig, jeg siger for sand,
Ret aldrig du kommer tilbage.

Leed er din Sang, du giftige Trold!
Altidens du spaaer om Ulykker:
Fanger jeg dig engang i min Vold,
Jeg lader dig hugge i Stykker.

Han seiled i Dage, han seiled i tre
Med alt sit hyrede Følge;
Den fjerde Morgen han Norrig mon see,
Jeg vil det ikke fordølge.

Ved Romsdals Kyster han styred i Land,
Erklærende sig for en Fiende;
Ham fulgte fjorten hundrede Mand,
Som alle havde Ondt i Sinde.

De skjendte og brændte, hvor de drog frem,
Al Folkeret monne de krænke;
Oldingens Afmagt rørte ei dem,
De spotted den grædende Enke.

Barnet blev dræpt i Moderens Skjød,
Saa mildelig det end smiled;
Men Rygtet om denne Jammer og Nød
Til Kjærnen af Landet iled.

Baunen lyste og Budstikken løb
Fra Grande til nærmeste Grande;
Dalens Sønner i Skjul ei krøb,
Det maatte Herr Sinclar sande.

Soldaten er ude paa Kongens Tog,
Vi maae selv Landet forsvare;
Forbandet være det Niddingsdrog,
Som nu sit Blod vil spare!

De Bønder af Vaage, Lessø og Lom
Med Skarpen Øxe paa Nakke,
I Bredebygd tilsammen kom,
Med Skotten vilde de snakke.

Tæt under Lien der løber en Sti,
Som man monne Kringlen kalde;
Laagen skynder sig der forbi,
I den skal Fienden falde.

Riflen hænger ei meer paa Væg,
Hist sigter graahærdede Skytte,
Nøkken opløfter sit vaade Skjæg,
Og venter med Længsel sit Bytte.

Det første Skud Herr Sinclar gjaldt,
Han brøled og opgav sin Aande;
Hver Skotte raabte, da Obersten faldt:
Gud frie os af denne Vaande!

Frem Bønder! Frem I Norske Mænd!
Slaaer ned, slaaer ned for Fode!
Da ønsked sig Skotten hjem igjen,
Han var ei ret lystelig til Mode.

Med døde Kroppe blev Kringlen strøed,
De Ravne fik nok at æde;
Det Ungdoms Blod, som her udflød,
De skotske Piger begræde.

Ei nogen levende Sjæl kom hjem,
Som kunde sin Landsmand fortælle,
Hvor farligt det er at besøge dem,
Der boe blandt Norriges Fjelde.

End kneiser en Støtte paa samme Sted,
Som Norges Uvenner mon true;
Vee hver en Nordmand, som ei bliver heed,
Saa tit hans Øine den skue!


"Da denne Romance, hvorved Storm har foreviget ei alene sig selv, men tillige den Begivenhed, som deri besynges, indtager en saa udmærket Plads iblandt vore Folkesange, og den desuden paa en vis Maade er uadskillelig knyttet til Fortællingen af selve Begivenheden, haaber jeg at den Frihed vil vorde undskyldt, der bringer mig til at indføre den her.
Det er ikke ene fra den poetiske Side, at denne herlige Ballade har et høit Værd. Den har ogsaa et ikke ringe fra den historiske Side, da Digteren - som vi i det Efterfølgende skulle erfare - har heelt igjennem grundet den paa Sagn, hentede fra hans Fødebygd Vaage.

Balladen udkom første Gang trykt i Tidsskriftet Dansk Museum, 1 B. 1782 S. 714, og efterat den siden i 1785 var bleven aftrykt i Storms "Samlede Digte", lod Selskabet for Efterslægten 2000 Exemplarer særskilt aftrykke, for at udbredes iblandt Almuen, hos hvem den og vandt en saa hurtig Afsætning, at inden kort Tid et nyt Oplag maatte gjøres.

Foruden at den paany er bleven aftrykt i den seneste Udgave af Storms samlede Digte af Boye, Kbhvn. 1832, S. 125, er den tillige bleven oversat paa Engelsk i Feldborgs Poems from the Danish, London 1815, og paa Tydsk i Willibald Alexis (Häring) Herbstreise durch Scandinavien, 1 Th., Berlin 1828, S. 208, og i Scandinavische Bibliothek, 1 H., Copenh. 1836, S. 196."

Faksimile av Zinklars vise fra Krag bok (1838):

 

 
 
 

 

 

 
 

 

 

 
 

 

 
 
"Den 17. mai 1842 feiret Henrik Wergeland ettårsdagen for innflyttingen i Grotten. Et varig minne fra dagen var diktet Norges Fjelde, der Wergeland i seks vers først ser tilbake på de gamle ufredstidene da bøndene forskanset seg i fjellene for å stanse fiendtlige inntrengere. Deretter priser han sin egen samtid der folk lever lykkelig og ubekymret i ly av fjellene, og han avrunder diktet med å ønske fred og gode dager for all fremtid.

I skildringen av ufredstidene speides det fra varder, og det varsles med lurklang mens tømmervelten ligger klar til å styrtes ned i dalen. Bildene er hentet fra historien om slaget ved Kringen i Gudbrandsdalen i 1612, en av de stolteste og mest populære nasjonale fortellingene i samtiden. Alt som tyveåring hadde Wergeland skrevet et stort ”sørgespill” over det samme temaet med tittelen Sinclairs Død." (Arkivverket Riksarkivet)

Diktet er altså skrevet på grunnlovsdagen, 17. mai, i 1842 - d.v.s. i unionstiden.

 
       
 
Norges Fjelde

Norges bedste
Værn og Fæste
er dets gamle Fjeld.
Skumle Død sig skjuler
i dets dybe Huler.
Varden oppe
paa dets Toppe
speide Dag og Qvel.


Hør fra Urens
Styrtning Lurens
klagende Signal!
Jægerkjeden skrider
langsad Aasens Sider.
Fjeldets Stemmer
den fornemmer
fra den dybe Dal.


Vælten venter
paa dets Skrænter.
Bonden passer paa,
om han snart kan lade
Friheds Barrikade
ned fra Tinden
over Fi'enden
som et Uveir gaae.

Ingen Feide
kan han speide.
Hæng da Riflen hen!
Gamle Bjørneskytte,
krands med Løv din Hytte!
Tappre Jæger,
tøm et Bæger
for dit Fjeld og den!


Høie klare
Toner svare
fra det gamle Fjeld.
Folkets glade Løfter
klinge fra dets Kløfter.
O, hvor mange
tusind Gange
sang de Norges Held!

Held da Eder,
blaa Geleder
om mit Fædreland!
Fred og gode Dage
over Bondens Tage
stedse skinne,
stedse rinde
over Fjeldets Rand.


Grotten 17 Mai 1842  

Grotten (Wikipedia)
Grotten (SNL)

(Teksten er lånt fra Arkivverkets sider)


Henrik Wergeland

 

Halfdan Kjerulf satte melodi til teksten "Norges Fjelde".

Den ble straks svært populær og var kanskje den oftest fremførte mannskorsangen i Norge på 1800-tallet hevdes det på Riksarkivets sider.

 
     
 

Magnus B. Landstad (1802-1880): Prillar-Guri
 

 

 

 

   
 

Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var en norsk prest, salmedikter og folkeminnesamler.

Landstad ble tildelt St. Olavs Orden i 1870. Etter et slagtilfelle i 1874 flyttet han til Christiania.

Det er spesielt som salmedikter og folkeminnesamler Landstad har gjort seg bemerket. I Seljord ligger Landstad-instituttet, oppkalt etter ham.

(Wikipedia)

 

 
 
 
 

Prillar-Guri (av Magnus B. Landstad)

Det var da hr. Sinclars skare
for frem som en rykende brand
at landet var stedt i fare
og kaldte i nød paa hver mand.

"Gud hjælpe for vold der øves!"
Saa lød det fra dal og tind.
-Da var det det skulde prøves
hvert vaakent og urædd sind.

Og bønderne mødte med bile
og ellers hvad skarpt de fandt.
Ingen gik nu mer til hvile,
varderne lyste og brandt.

Men ingen kan se fra dalen
hvad fjeldtinden stirrer paa.
Saa tvilsom falder vel talen:
"Hvor monne fienden gaa?"

Der oppe i høyeste nuten
en jente staar sterk og vild.
Der sies at hende foruten
var seiren ved Kringen ei til.

Men Prillar-Guri hun meldte
i tide den fare som kom.
Saa var det de fienden fældte
de bønder fra Lesje og Lom.

Og navnet vil leve saa længe
som Norge har rot i vor hu.
- Men tiden har vist vi kan trænge
en Prillar-Guri end nu.
 

 

 
 
 
       
 

Lærer Hans Nyhus fra Ringebu:
Festsang ved avsløringen av Kringenstøtten
 

 

 
  Hans Nyhus (1860-1936) var lærer og klokker i Ringebu. Han hadde sitt virke i skolen i 46 år - fra 1891 til han gikk av i 1925. Han fikk da kongens fortjenestemedalje. (Ringebu Historielag: "Hemgrenda" 1992 s.113)  
       
  "Efter talen blev afsunget en af lærer Hans Nyhus, Ringbu forfattet sang til melodien "Mens Nordhavet bruser". Vi hidsætter tre af versene" (Aftenposten 27. august 1912):

            FESTSANG
ved avsløringen av Kringenstøtten
       den 26. august 1912

Og dølerne kjæmped en sommerdag
ved Kringen her tæt under liden,
for heimen og dalen de slog et slag,
som mindes skal frem gjennem tiden.
Da lurtonen ned ifra fjeldet lød,
kom "velten" fra oven og Berdon skjød.

Fra Ringbu i syd og til Lesje og Lom,
de drog til det blodige stevne,
til værn for sin fedrenejord de kom
og brugte sin kraft og sin evne.
Da solen sank, og der saa blev nat,
for skotte-toget var punktum sat.

Aarhundreder tre er nu rullet hen,
og skiftet har lys og skygge;
men end er i dalen kvinder og mænd,
som "velter" mod voldsmænd vil bygge
Naar kampluren lyder, da møder vi glad
og glemmer hvad ellers kan skille ad.

Og dølerne fester en sommerdag
ved Kringen her tæt under lide,
høit rødmer i luften vort frie flag,
og fredssolen skinner, den blide.
Nu Guri med luren paa stenen sat
for dølerne blive en mindeskat!

 

I 1912 - ved avdukingen av Holbøs nye minnesmerke i Kringen -  ble denne sangen sunget etter at Angell hadde avsluttet sin tale.

Aftenposten refererte de tre første versene.

 
 

 

 

 
 

Konkurransedikt - avisene:
 

 

 
 
 
 

 

 

 

 

   
 
 

 

 

   
 

Tore Ørjasæter: "Prillar-Guri"
 

 

 

 

 

   
 
 

 

 

   
 

Gustav Rusten: "350-årsfesten for slaget i Kringom, 1962" (Prolog)
 

 

 
 

 

 

 
 
 

 

 

   
 

Bjarne Fredriksen: Til OTTA på 100-års-dagen  (1996)
 

 
       
  Til OTTA på 100-års-dagen
(av Bjarne Fredriksen)

Da bøndene var varslet,
siste skuddet avfyrt
og Sinclair var fallen ved Kringen,
ble jeg stående ensom her oppe
på Selsjordkampen -
I nesten 300 år skjedde mest ingen tingen.

Å joda, - jeg hørte rop ifra gruvene på Rustom,
å - bevares - jeg så røyk fra smelteverket ved Ula.
Skifer ble lagt på stugu og låve,
det ble vinter - det ble sommer
- år etter år -
Tornerose hvisket til meg:
“ Guri,jeg tror du kan sove”!

Men brått jeg våknet
året var 1896 -
en fløytende lyd - skingrende høyt
fylte dalen - med ekko fra begge sider.
Jeg løftet på stakken,
jeg strekte på nakken,
- og kikket forsiktig
utover stupbratte Selsjordkampen:

Nei,sku’ du sett no’ så underlig rart og snodig,
en prustende,bråkende orm-aktig doning
stønnet seg oppover langsmed elva,
- forbi både Sandbu og Bræe,
- forbi Bolongen og rett imot Loftsgård,
mens gråe røyken fra beistet
la seg over naturen,
Jeg nesten snublet - jeg vinket og hoiet
og blåste i luren.

Men,for seint - Å, du digre Smiubelgen !
- en folkemengde hilste uhyret med jubel og stas,
- aldri så jeg maken til storslått kalas !

Slik jeg så du ble til,du stasjonsbyen Otta
du rare odde på sandsletta ut imot Lågen.
Damphesten,toget, - ensporet,svart,
- på blanke skinner,
har gjort deg til Nord-dalens sikre vinner.
For det kan jeg tydelig se:
Du hadde ikke vært store flekken uten NSB !

Med hoteller og gater,butikker og park,
folk og fe,politi og slark,
stygge hus og vakre hus,
postkontor og bank,
og midt i det hele : en haug med plank.

Å,joda - jeg veit jeg har mine feil,
men vær ikke mot meg for hard.
Jeg burde ha blåst i luren i 1940
og varslet om stålhjelmer og Pellengahr.

Dog - du skal vite,kjære Otta
når jeg her oppe fra toppen
ser flaggene vaie,hører musikk
og hurra-rop hver 17.mai,
da er du stedet jeg er aller mest gla’ i.

I år har jeg likevel
kjent en kulde plage mitt sinn,
og en ør-liten tåre
har frosset til is på mitt kinn.
Ikke glem, mine venner
ikke glem hva som skjedde ved Kringen,
ikke bring over bygda vår slik en fryktelig skam:
Seieren ved Kringen må ikke havne i Kvam !

Da slutter jeg her,kjære Otta
og om jeg ikke har født deg,
så har jeg båret deg frem til dåpen,
og er glad for å være symbolet
på skjønnhet,ynde og vilje
i Sel kommune sitt våpen !

Med beste ønsker for nye 100 år
og gratulerer med jubileet.

Hilsen Pillarguri.

 


Bjarne Fredriksen

 
 
 
       
       
 
 
       
     
     

     
     
     
 
 
 
 

Bakgrunn - Slaget - Myter? - Betydning - Gjenstander - Litteratur - Skottland - Program2012

 
 
                   
                   
 

Siden ble sist oppdatert: 20. juni 2014

 

 
Web: Geir Neverdal (Lektor/Cand.Philol.) - Sel Historielag
www.otta2000.com