Gjenstander med tilknytning til Skottetoget i 1612.

Gjenstander etc. knyttet til skottetoget

En del gjenstander er å se i Skottetogsamlingen ved Vertshuset Sinclair i Kvam.

"Kringen", "Skottetoget", "Pillarguri" og "Sinclair" er dessuten blitt brukt i mange sammenhenger opp
gjennom årene, både av institusjoner, foreninger, kunstnere og i markedsføring av diverse produkter.

Bakgrunn - Slaget - Myter? - Betydning - Gjenstander - Litteratur - Skottland - Program2012

Da Nicolai Christian Lassen skrev sin Dagbok fra reisen gjennom dalen i 1777 bemerket han at

"Der findes adskillige Kaarder og Flinter som bleve erobrede i den Seyer Beboerne indlagde sig i Kringlene mod Schotterne Anno 1612 under Bonde Lensmanden Lars Hajes Anførsel" (Nicolai Christian Lassen s. 7)

Innhold på denne siden:

Våpen etc knyttet til Skottetoget
Funn i Kringenområdet i senere tid?
Smykker og nåler
Drakta fra 1912
Malerier knyttet til Skottetoget

Postkort, bl. a.fra 1912-markeringen
Musikk knyttet til Pillarguri og Sinclair
Diverse saker knyttet til Pillarguri og Skottetoget

Våpen etc. knyttet til Skottetoget og Kringen

Hjullåsgevær
Stridsøks
Kruttflaske
Skrin

Hjullåsgevær fra Skottetoget

"I artillerimuseets katalog fra 1904 omtales 5 geværer: "Glattløpete geværer med hjullås, lange piper. Etterlatt av skottene under innfall i Gudbrandsdalen i 1612". Hel lengde på geværet: 205 cm.
De fem geværene er bevart - fire i Forsvarets eie, det femte i Skottetogutstillingen, Kvam.
Geværet ble i sin tid gitt til en tidligere, nå forlengst avdød, sjef for Luftforsvaret: Generalløytnant Odd Bull"

(Skottetogsamlingen i Kvam)

Kruttflaske for musketerer

(Skottetogsamlingen i Kvam)

Skotsk type - Andreaskors

Sabel

(Skottetogsamlingeni Kvam)

Krutthorn

"Skotsk (engelsk) krutthorn fra 1600-tallet. Hornet er merket med enkle innrissinger bl. a. Tudor-rosen (den engelske rosen)."

(Skottetogsamlingeni Kvam)

Våpenøks fra 1550

Øksetypen er i dag fylkesvåpenet til Telemark fylke.

(Skottetogsamlingeni Kvam)

Funn i Kringenområdet i senere tid?

Angell forteller at da en i 1854/55 skulle legge om veien gjennom Kringen fant en levninger og bein. Det så da ut til at de hardeste kampene hadde stått i den nordre del av Kringen, der fant de flest levninger - funnene avtok sydover (Angell s. 38).
Det kan imidlertid være flere grunner til dét. Den gamle veien/stien går litt høyere enn nyveien i den søre delen av Kringen og ble slik ikke berørt av veiutbyggingen - berget ligger der i dagen - det er lite jord til i det hele tatt å skjule beinrester. Det er også mulig at ras i forbindelse med Storofsen i 1789 har rensket bort en del av den jorden som eventuelt tidligere har dekket fjellgrunnen der.

Smykker og nåler knyttet til skottetoget og Kringen

Brosje fra 1930- eller 40-tallet (Sigrid Undset?)

Historikk

Brosjer av denne typen ble produsert fra slutten av 1800-tallet, og de produseres fortsatt. Det var særlig i mellomkrigstiden at slike nåler var populære.
Merete Frisenberg Sundgård husker at denne typen eske var i bruk hos Frisenberg på 50-tallet.

Innskrift:

PILLARGURI GIR DØLERNE SIGNAL VED SINCLARS ANKOMST TIL KRINGEN 1612,

GULLSMED/J. Frisenberg/ LILLEHAMMER

Innkommet til museet:

Bjerkebæk ble overdratt til Maihaugen 1998 - 1998
Eierskap: 1930 - 1949 Datering usikker
Eierskap: 1949 - 1996
Brukssted, sikker: Lillehammer, Bjerkebæk
Eierskap: 1996 - 1998
Produksjon: 1900 - 1960 Datering usikker

Mål

Diameter Brosje: 5.0 cm,
Materiale: Smykke Sølv - Stempel - 830 S
Klassifikasjon: Smykker (OU 301)

Smykke
© Maihaugen - 2010, UB-00609
Betegnelse
Smykke (hovedbetegnelse)
Brystnål (presisert betegnelse)
Brosje (presisert betegnelse)

Beskrivelse
Brystnål eller brosje i sølv med Pillarguri-motiv. Nålen ligger i en eske fra gullsmed J. Frisenberg. Esken er lys blå.

Informasjon og bilde hentet fra Maihaugen

Gammel nål
(Vi tar med takk imot informasjon om hvem som har produsert denne - og når dette skjedde)

Takk til Gunnar Sandbo som eier nålen.
Gunnar Sandbo, Kjell Sandum og Stian Høglien er også sentrale i arbeidet med innsamling av gamle postkort knyttet til Kringen og skottetoget.
De forbereder en større utstilling av disse i forbindelse med markeringen i 2012.

Gammel brosje

(Takk til John Monn for lån av brosje)

Nål fra 1912

(Takk til John Monn som skaffet denne)

Brosje
Lignende motiv selges i dag fra "Per Bjørvik Souvenir-produksjon" - oksidert brosje, 59 mm

Kilde

Takk til Per Bjørvik for lån av bildet

Gammel brosje fra Sel

(Takk til Palmar Ruste for lån av bildet)

Pillargurinål 1 - ca 25 mm bred - fra Sel
Dåpsgave fra 1969

(Takk til Palmar Ruste for lån av bildet)

Pillargurinål 2 - ca 35 mm bred - fra Sel
Dåpsgave fra 1990

(Takk til Palmar Ruste for lån av bildet)

Nål med motiv fra Kringenslaget
(Tømmervelta).

Denne nåla ble kjøpt av Karen Pauline Grothe rundt 1943 og er fortsatt i hennes eie.

(Takk til Karen Pauline Grothe og Thomas Tangen som
skaffet dette bildet)

Pillargurinål - Dåpsgave
"Har vært i familien ganske lenge"

Kilde

Bilde kommer

Smykke

Sølje som ble laget til 300-års jubileet i 1912.
Eier Randi Hanslin.

(Takk til Randi Hanslin og Maj-Britt Svastuen for lån av bildet)

Jubileumspin -
Gudbrandsdalslaget i USA 1909 - 2009 - Les mer

Pillarguripin - 400årsmarkeringen
Pillargurikomiteen fikk laget et sett med små pins som ble gitt til medlemmer av Sinclairklanen under sammenkomsten på Romundgard onsdag 22. august 2012.

Vet du noe om denne gjenstanden?

Pillarguriplakett

Bildet av en Pillarguriplakett i støpejern(?) - 28,5 cm diameter - er innsendt av Anne Lise Sørlie.
Det står ingen ting om fabrikasjon / opprinnelse hverken foran eller på baksiden, forteller hun.

Hun vil gjerne vite hvor og når den ble laget, og hvem som produserte den.
(Kontaktinformasjon - Geir N. - på startsiden av dette nettstedet.)

Pillarguriskrin
Maling på glass, tre og terracotta

Kilde

Bilde kommer

Pillarguripin - Sel kommune

Denne nasjonaldrakta er ca 100 år gammel og ble sydd spesielt til 300-årsmarkeringen i Kringen i 1912.
Den ble gitt til Sel kommune av Kristine og Lars Grøneng - og vil bli en viktig del av utstillingen i 2012. Les mer om drakta og Kristine og Lars Grøneng her.
(Takk til Eva Martinsen, kultursekretær i Sel kommune, som på kort varsel stilte opp som fotomodell)

Gamle bunader og drakter fra Gudbrandsdalen

Kirsti Krekling, museumskonsulent ved Maihaugen, har gjennom boka "Bunader frå Gudbrandsdalen" tatt for seg drakthistoria i dalen, med stoff, søm og sølv, og med utviklingen av de ulike bunadene.

I kapitlet "Nasjonal eigenart og nasjonale klede" forteller hun om 'Nasjonaldrakta' som hadde sitt utspring i et arrangement i Christiania Theater i 1849:

Nasjonaldrakta:

Vi kan "vera nokså sikre på at draktene på Christiania Theater hadde raudt liv med svarte pynteband og snøring, kvit skjorte, kvitt forkle og svart stakk med raude pynteband nedst (min utheving, GN). Denne drakta var ei sterkt forenkla utgåve av den tradisjonelle kvinnedrakta i Hardanger ... Tanken om ei nasjonaldrakt for menn* vart aldri realisert ...
Bygdefolket tok drakta i bruk etter kvart. ... Drakta var enkel å sy og medførte små kostnader. Jenter som gjekk på folkehøgskole sydde gjerne ei nasjonal-drakt i skoleåret eller etter at dei kom heim.
Folkehøgskulane i landet var heilt tydeleg ei kjelde som spreidde nasjonaldrakta til bygdemiljøa og gjorde henne til festklede på nasjonale og religiøse merkedagar.
Unionsoppløysinga i 1905 var truleg med på å forlengja bruken. Mange postkort frå den tida framstiller vakre unge kvinner kledde i nasjonaldrakt."

Takk til Kirsti Krekling for tillatelse til å benytte
tekst og bilde av boka

* Vi skulle gjerne ha hatt bildet fra Kringen i 1912 - av Adolf Gundersen i mannsbunaden som ble sydd til markeringen den gang.
Lars Grøneng mener at mannsbunaden besto av blå bukse, hvit skjorte og rød vest. Bildet forsvant dessverre på 1970-tallet. Dersom noen kjenner til en kopi av dette fotoet, vil Sel Historielag gjerne få vite det. (G.N.)

Malerier

Fugleværelset på Slottet i Oslo

Fugleværelset er et av Slottets mest kjente rom, både på grunn av den dekorative utsmykningen, men også på grunn av sin funksjon som venteværelse for audienssøkende. Værelset blir også brukt til fotografering ved høytidelige anledninger i kongefamilien.

I forbindelse med planleggingen av dette
værelset skrev slottsarkitekt Linstow:

"... Jeg foreslaaer derfor Værelset decoreret paa Væggene med Landskaber, forestillende norske Prospecter"

Dekoren i Fugleværelset ble ferdigstilt av Johannes Flintoe i 1843 (d.v.s. i unionstiden). Motivene er preget av de nasjonalromantiske strømninger i samtiden og gjenspeiler en gryende nasjonal bevissthet med økt interesse for norsk natur og historie.
Veggmaleriene gir opplevelse av å stå inne i et åpent lysthus og skue ut over norsk landskap. Gjennom stenderverket, som er omslynget av humle, har man utsikt over noen av landets mest kjente naturområder: Gaustatoppen, Vøringsfossen, Vedalsfossen, Jutulen, Kringen, Myrhorn, Filefjell, Drivdalen, Vindhella og Feigum.

Informasjon og bilde er lånt fra Kongehusets nettsider

Kan et foto som viser Kringen i Fugleværelset skaffes?

Hagestua på Frydenhaug gård ved Drammen - inspirert av "fugleværelset" på slottet i Oslo

Noen få år senere, i 1846-1848 bygde trelasthandleren og skipsrederen Niels Kiær en staselig hovedbygning i klassisistisk stil, forteller Arnfinn Engen i artikkelen om Halldor Hjerleid.
(Årbok for Gudbrandsdalen 2001 s.55-59).

Det mest interessante her er de malte dekorasjonene - spesielt i hagestua.

Dekorasjonene er utformet slik at en inne i rommet har følesen av å være ute i naturen - med utsikt til tre forskjellige landskap: Vestfjorddalen med Gaustatoppen i Telemark, Kringen med Sinclairstøtta i Sel og et stort panorama over Romsdalen med Trolltindene og Romsdalshorn.

Dekorasjonene er signert "H. Hjerleid 1848".

Hjerleid er grunnleggeren av Hjerleid Husflidskole på Dovre. Han arbeidet som svenn også med dekorasjoner på slottet i Oslo før han i 1847 ble malermester og startet sitt eget firma. Han kjente slik godt til fugleværelset.
(Årbok for Gudbrandsdalen 2001 s.55-59).

Halldor Hjerleid (1821-1888)

Frydenhaug gård var fram til 1974 bolighus - men drives i dag som skole for elever med funksjonsnedsettelse.

Glassmaleriet fra Valle i Vågå

Ifølge tradisjonen skal dette være laget av en skotte som Ingebrigt Valde reddet livet til på Kvam, dagen etter Kringenslaget. (Les mer om dette her).

"Bilde ... viser det 10,5 x 12,5 cm store glassmaleriet innfelt i eit vindauga. Ruta på baksida vender ut mot gata og er av knusfritt, ruglete glas. Biletmotivet ... er ein engel som støttar eit skjold med eit teikn på. Ovanfor sit ei halvsirkelforma 11 x 5,5 cm stor rute med eit kvinnehovud flankert av blomar og frukter. (Teigum 2, s. 116)

(Foto: Ivar Teigum)

Glassmaleriet fra Valle i Vågå befinner seg i dag i St. Edmund's Church i Oslo. Det ble flyttet hit på slutten av 1800-tallet. (Teigum 2, s.116)

Det ble gitt til St Edmund's i 1885 av Thomas Michell, den engelske konsulen i Oslo. (Trond Werner Pettersen)

Postkort

Kringen 26. august 1912 - Kong Haakon legger ned krans ved den nye Kringenstøtta til Kristen Holbø

Den 30. desember 1915 sendte Erik på Otta dette kortet - med gode nyttårsønsker til Kai ved "Høiskolen på Aas"

(Kortet tilhører Jon Selfors - Skottetogsamlingen)

Veien og elva ved den gamle Kringenstøtta ( den fra 1826/27)

Bildet er tatt før 1911 - da ble kortet stemplet ved Hamar og Gjøvik postkontorer.
Det ble sendt fra Ingebjørg til Hilda (begge to ser ut til å være tilsatt ved meierier). Det fortelles om gaudaproduksjon og besøk av ysterimesteren - og det ytres ønske om snarlig gjensyn.

(Kortet tilhører Jon Selfors - Skottetogsamlingen)

Vinterbilde fra Kringen

Bildet er tatt i 1912 eller litt senere
Dette kortet har ingen tekst på baksiden.

(Kortet tilhører Jon Selfors - Skottetogsamlingen)

Fra opptoget ved åpningsfesten i De Sandvigske Samlinger, Lillehammer

Bildet viser Ringebutogets anførere, Fru Sinclair og Pillar-Guri.
Teksten på kortet omhandler en osteforsendelse fra Tromsnes og informasjon om oppgjør.

(Kortet tilhører Jon Selfors - Skottetogsamlingen)

Svensk postkort (Malmø) fra Kringen - Dette bildet er vel eldre enn 1912 (tømmerlåven)?

"Gudbrandsdal, stället der öfverste Sinclair blef slagen".
Til høyre ved "enden" av veien skimter vi den gamle Kringenstøtta.
Dette kortet er en hilsen fra Marius til Birger i Weyburn i Canada.

(Kortet tilhører Jon Selfors - Skottetogsamlingen)

Musikk

Folque

Lisa Helljesen: sang; Jørn Jensen: sang/ gitar/ dulcimer; Trond Villa: fele; Morten Bing: mandolin/ bouzouki/ gitar; Eilif Amundsen: banjo/ gitar; Trond Øverland: bass

Produsent: Øystein Sunde

01 Skøn Jomfru
02 Ravnen
03 Springar
04 Sjugur og trollbrura
05 Nissedans
06 Harpa
07 Sinclairvisa
08 Reinlender
09 Allison Gross
10 Steffa går til Seljord
11 Reven og bjørnen
12 Heimatlåta

Kilde

1975 på Munchmuseet:
Trond, Eilif, Lars, Lisa, Morten, Morten og Trond.
(Takk til Folque for lån av bildet.)

Stormti

Gruppa Stormti med Ann-Cathrin Tessnes, Dag Gården, Knut Kjøk og Reidar Svare hadde også Zinklars Vise på innspillingen "Edvard Storm - viso i gåmål og ny drakt" (1993)

Sinklarvisa innspilt på Færøyene

(Informasjon kommer senere)

Kilde

Færøyene
(Wikipedia)

Sataøen, S PRILLARGURI - Springar frå Hallingdal COLUMBIA GN 84 1935

Prillarguritrall (se side 148 på linksiden)

"Denne trallinga skal skildre steg for steg hendinga ved Kringen under Skotteslaget. Delar av denne tonen har Magny de la Nuez høyrt framført av eit skotsk sekkepipeorkester då ho budde i Canada."

Sinklarmarsj og Pillargurislått

Listen nedenfor er hentet fra register over musikk oppført av Johan Halvorsen (komponist, musiker, dirigent og kapellmester):

Sinklar-Marsch:

1903: 14/11, 19/11, 20/11, 22/11, 23/11, 25/11, 27/11, 29/11, 30/11, 3/12.
1905: 13/8.
1907: 27/10, 5/11, 14/11, 18/11, 20/12.
1909: 20/8, 23/8, 27/8, 8/12, 18/12.
1910: 10/5, 21/5, 13/8, 15/8, 3/9, 8/12, 29/12.
1911: 7/8, 12/8, 16/8, 24/8.
1912: 13/8, 17/8, 6/9, 12/9, 15/9, 18/9, 19/9, 22/9, 25/9, 27/9, 30/9, 2/10, 4/10, 7/10, 16/10.
1913: 18/5, 30/11.
1914: 2/6, 4/6, 18/6.

En ser her at marsjen ble oppført særlig ofte i 1903 (et par år før unionsoppløsningen) - og i 1912 (i tiden rundt 300-årsmarkeringen for slaget i Kringen).

Kilde

Johan Halvorsen 1864-1935
(Wikipedia)

Det viser seg at vi har mange folkemusikk-versjoner knyttet til Skottetoget

Ola Grøsland har samlet noen av disse :

Ola Grøsland

Knut Kjøk

Goroleikjinn etter Erling Kjøk/ Ola Nystugun (CD)

Amund Bjørgen

Pillarguri-slått etter Ola Moløkken (Kappleikopptak)

Jakob Skogum

Pillargurislått etter Per Bræmden (CD)

Nina Owren Furuli

Pillarguri-halling (frå eksamenskonsert ved Ole Bull-akademiet på Voss i 2004)

Lom Spelmannslag

Sinclairhallingen i form etter Ola Eide (CD) Denne var ein av to slåttar som vart brukt under opningsseremonien av Olympiaden på Lillehammer i 1994. 50 spelemenn frå heile dalen spelte play back.

Ola Eide

Pillarguri (gamalt NRK-opptak)

Magnus Holshagen

Tone brukt på Sinclairvisa av Edvard Storm.

Hilmar Aleksandersen

Pillar-Guri (sett saman av han sjølv) (CD)

George Russell - "Trip to Prillarguri"

Trip to Prillarguri is a live album by George Russell originally recorded in 1970 and subsequently released on the Italian Soul Note label in 1982, featuring a performance by Russell with Stanton Davis, Jan Garbarek, Terje Rypdal, Arild Andersen, and Jon Christensen. The Allmusic review awarded the album 3 stars.
(Wikipedia)

Jan Garbarek
(Wikipedia)

Týr

Týr er et band fra Færøyene som ble dannet i 1998. De blander folkeinspirert musikk med heavy metal hvor de synger på både færøysk, engelsk og dansk (med færøsk/nordisk udtale)

Navnet er tatt etter den norrøne gudeskikkelsen Ty, som heter Týr på færøysk. (Wikipedia)

Týr
(Wikipedia)

Track listing (from Wikipedia)

#	Title	Words	Music	Length
1	Gandkvæði Tróndar	J.H.O. Djurhuus (1881–1948)	Traditional Faeroese, arr. Heri Joensen	4:10
2	Sinklars Vísa	Edvard Storm	Traditional Danish, Heri Joensen	4:54
3	Ocean	Heri Joensen	Heri Joensen, Traditional Faeroese	10:07
4	Gátu Ríma	Traditional Faeroese	Traditional Faeroese, Heri Joensen	5:38
5	Brennivín	Heri Joensen, Björn S. Blöndal (1893–1980)	Heri Joensen, Traditional Icelandic	4:58
6	Fípan Fagra	Traditional Faeroese	Traditional Faeroese, Heri Joensen	5:49
7	Valkyrjan	Heri Joensen	Heri Joensen, Traditional Faeroese, Edvard Grieg, Traditional Norwegian	5:05
8	Lokka Táttur	Traditional Faeroese	Traditional Faeroese, Swedish, Heri Joensen	6:04
9	Land	Heri Joensen, J.H.O. Djurhuus (1881–1948), Hávamál	Heri Joensen, Traditional Faeroese	16:17
10	Hail to the Hammer	Heri Joensen	Heri Joensen, Traditional Faeroese	5:19

Diverse

Pillargurikniv

Otta knivklubb har i forbindelse med 400-årsmarkeringen laget en utstilling av kniver.

Denne vises i utstillingene i det gamle kulturhuset i Øyaområdet under markeringen.

Pillargurikniv laget av Åge Lilleseter
(Tlf: 907 38 480)

Tøymerker

Det ble laget merker med motiv fra Kringen til å sy på jakker, anorakker og lignende. Populært i 1950- og 60-årene. Rød, hvit og blå bord (flaggfargene) rundt motivet.

Kilde

Takk til Rondane Brukt og Antikk for lån av bildet.

Tegneserie

Det som skjedde i Kringen ble brukt i et av heftene til tegneserien "Vangsgutane". Nordmøringen Leif Halse (1896-1984) skrev teksten og Jens R. Nilssen tegnet serien.

Her blir historien om Skottetoget og Pillarguri fortalt over to sider i hefte 2 fra 1942.

Den samme serien ble utgitt i Sumarhefte fra 1983.

Til høyre gjengis den første billedruta som viser Vangsgutane ved den gamle støtta i Kringen, den fra 1826/27.

Takk til Steinar Halse og Arthur Mo for lån av bilde og hjelp med å finne fram til riktig hefte.

Bildet er skaffet til veie av Arthur Mo

Heftene om Vangsgutane blir fremdeles utgitt av Fonna Forlag (http://www.fonna.no ) - og er også i dag en viktig del av julelesningen for svært mange.

Omslagsbildet til heftet fra 1942
Bildet er skaffet til veie av Arthur Mo

PillarGuri robot

"Sjukehusapoteket i Stavanger er første sykehusapotek i landet til å ta i bruk vareautomat for lagring og utlevering av legemidler ...

Roboten (som har fått kallenavnet "PillarGuri") plukker ikke feil, den kjenner igjen hver medisinpakke på form, størrelse og strekkode. Den plukker medisinene til resepter som blir registrert, og leverer dem ut i en utmatingsluke som hører til den riktige arbeidsstasjonen."

Les mer på Stavanger Universitetssjukehus sine sider

Trefigur

Pillarguri trefigur

Produseres i flere varianter av Henning Norsk Treskjæring.

Takk til Henning ved Bjarne Espedal for lån av bildet.

Pillarguri sykkel

Takk til Magne Teigen for lån av bildet.
Magne Teigen er en av ildsjelene i "Sjoa og Heidal Gammeltekniske Forening" - og har et stort fotoarkiv med svært mye informasjon knyttet til gjenstander denne foreningen har samlet inn og tatt vare på.

Pillarguri Ovnsfabrikk

I august 1927 fikk Pillarguri Ovnsfabrikk ved Ola Haugaløkken bronsemedalje ved Lillehammer byjubileumsutstilling "for elektrisk takke for flatbrødbakning, elektrisk Pillarguriovn, kombinert kokeovn for ved og elektrisk fyring."

Ved samme utstilling fikk de sølvmedalje for en kombinert kamin for ved og elektrisk fyring

Ola Haugaløkken hadde lært å lese av sin mor – før han begynte på skolen og han ble derfor benyttet som ’hjelpelærer’ i lesing for andre barn, forteller Ole A. Torgersrud i minneordet om ham.

Regning derimot fikk han lære lite av – på skolen var det bare en eneste regnebok den tiden (1880-åra) – og den var det bare gardmannsbarn som fikk bruke. Han lærte seg derfor regning seinere.

Han arbeidet på Dale, Ottbragden, flere år i Skåbu og på Sør-Fron. Han var også på Aulestad i Gausdal og på dampsaga i Lillehammer. I 1907 arbeidet han på jernbanen i Hallingdal.
Om sommeren var det ofte nybrottsarbeid (åkerland) og om vinteren tømmerhogging.

1905 kjøpte han Haugalykkja, brøt 15 mål ny jord, bygde nye hus og ei lita seter ved Thokampen.
Mye av tida drev han likevel med kleberarbeid.

Han laget som nevnt også vedovner og elektriske kleberovner.

Kleberovner leverte han bl.a. til Sigrid Undset, Olav Aukrust og Inge Krokann
”Eg har da gjort litt for diktarane , eg og” humra han.

Vertshuset Sinclair, Kvam

kommer

Pillarguri Café, Otta

Pillarguri Café - 110 år i 2010.

Mari Rasmusdatter Havn fikk i 1900 fradelt tomt 'nea lina' fra Sygard Loftsgard. Her drev hun siden 'en mindre kafé og hotellbedrift'.

Les mer om dagens Pillarguri Café her.

Takk til Pillarguri Café for lån av bildet.

Kringen Kafe, Otta

På 1930- og 40-tallet finner vi Kringen Kafe i Bakkegården på Otta.

Takk til Per Bakke for lån av bildet.

Pillarguri Skifer

"Bergartstype: Fyllittskifer.
Alder: Ordovicium (ca. 460 millioner år).

Ottaskiferen representerer opprinnelig en leir/siltsteinsformasjon som under den kaledonske fjellkjededannelsen ble deformert og omdannet med utvikling av rytmiske spaltesjikt.

Gode skiferforekomster opptrer i tette foldestrukturer. Platetykkelsen varierer mellom
8-80 mm.

I den nedre del av skiferformasjonen inneholder fyllitten store krystaller av nålformet hornblende (Pillarguri og Høgsæter). Pillarguri brytes utelukkende syd for Ottadalen, mens Høgsæter brytes på nordsiden. I begrenset omfang kan skiferen leveres med rustoverflate." Minera

Otta Pillarguri Natur
(Takk til Minera for lån av bilde)

Se også
Pillarguri Quartzite

Gudbrandsdalslaget i USA

Gudbrandsdalslaget i USA feiret i 2009 100-årsjubileum.

Det ble dannet i Minneapolis.
12. september 1909 regnes som stiftelsesdato.
Laget var en sammenslutning av Fargo-laget i Nord-Dakota og Kringen-laget i Wisconsin med Pastor Lars P. Thorkveen som den første presidenten (president fra 1909 til han døde i 1923).

Laget skulle holde ved like båndene til Norge og være et sted hvor innvandrerne fra Norge, og da særlig Gudbrandsdalen kunne møtes.

100-årsjubileet ble feiret den 5. - 8. august i St. Paul. Les mer om programmet her (engelsk tekst).

Presidenten, Jim Olson var, sammen med en gruppe deltakere fra laget på et lengre besøk i Gudbrandsdalen i 2009.

De planlegger nå en tur til Kringen og Norge i forbindelse med 400-årsmarkeringen i 2012.
I den forbindelse var Jim Olson på Otta i april 2010 for å bli orientert om planene for dette arrangementet.

USA - Gudbrandsdalslagets fane fra 1969
- med Pillarguri som sentralt motiv

Laget spilte en viktig rolle ved 300-årsjubileet i 1912 (se tekst i rammen til høyre).

Den daværende lederen, Lars Paalson Thorkveen fikk da også St Olavs Orden av Kong Haakon VII. - og laget fikk norske flagg fra 14 sogn i Gudbrandsdalen.

Tette bånd til Gudbrandsdalen - Pillarguristøtta til Kristen Holbø ved Kringen i Sel.
Pastor Lars Paalson Thorkveen var som nevnt den første presidenten - og en av de første oppgavene var å samle inn 200 dollar til reising av Pillarguri-støtta ved Kringen i Sel.
(En stor sum for hundre år siden - monumentet kostet den gang 2250,- kroner + 400,- kroner til kunstneren Kristen Holbø, forteller Ola Tamburstuen).

Thorkveen reiste tre år senere over til Norge for å være til stede da Kong Haakon 7. avduket minnesmerket i Kringen i 1912.

Pillarguri - Kommunevåpen i Sel kommune

Pillarguridagene i Sel kommune

Pillarguridagene/Byfesten arrangeres hvert år rundt den 26. august, datoen for slaget i Kringom i 1612

Prisvinnere 1996-2012:

2012 Norske Kvinners Sanitetsforening.
2011 Hege Schøyen
2010 Tora Berger
2009 Wenche Myhre
2008 Kristin Krohn Devold
2007 Mari Maurstad
2006 Liv Signe Navarsete
2005 Marit Breivik
2004 Shabana Rehman
2003 Kari Traa
2002 Mari Boine
2001 Trine Hattestad
2000 Anne-Cath. Vestly
1999 Åse Kleveland
1998 Wenche Foss
1997 Annbjørg Lien
1996 Rosemarie Køhn

Prisen deles ut «til en kvinne som i kraft av sitt mot og virke er et forbilde for oss andre».

Prillarguri - telefonkiosken som ble fredet

Telenor prøvde å fjerne denne telefonkiosken men bygda gikk til aksjon og den ble reddet.
Plutselig var den pyntet med jernlenker festet i store tunge steiner. Der ville folk at den skulle bli stående.

Kiosken ble fikk navn etter Prillar-Guri fra "skotteslaget"
ved Kringen i Gudbrandsdalen i august 1612.

(Kilde: Kulturminneløypa - les mer her)